Det er ikke nødvendig å nevne noe om den dårlige bloggingen, det er jo ganske opplagt….
Fjoråret var veldig opp og ned når det gjelder hundeaktiviteter. I hovedsak har det med meg å gjøre som ikke har den beste fysikken og dertil blir motivasjonen mindre. Smerter i ledd og muskler gjør at tålmodigheten ikke er hva den burde være når en skal trene hund, og det merker jo en intelligent briard med en gang….
Når det er sagt, så velger jeg heller å ha kvalitetstid med hundene og det vil si turer i skog og mark, ved sjøen og aktiviteter på et «pensjonist»-nivå – søk på jordet etter kong og andre ting, søk i skogen etter gjemte figuranter…..
Felix er seg selv lik – alt i hans eget tempo og til sin tid!!! Men han begynte med noe usedvanelig barnslig ved juletider. Når vi fikk besøk (noe vi hadde alle juledagene) så er det først den obligatoriske, alt for hengivende hilsingen, for så å løpe opp trappa, bort til juletreet og hentet pepperkaker…. Tenk – den fornuftige, ordentlige Felix’en fant på «rampestreker» 🙂 Det ble altså noen pepperkaker på ham iløpet av julen, noe som ikke er bra for den sarte magen hans….. I ettertid så har han gjort noe av det samme, men når ikke juletreet var der så må en ta til takke med kakefatet!!!! Nå står det ikke kakefat fremme…
Noe annet han også har begynt med på sine «gamle» dager er å ligge på et underlag, men han skulle jo selvfølgelig vente til jeg hadde kjøpt det off-white teppet til å ha under salongbordet!!! Han har aldri villet ha noe mykt under seg, selv i buret i bilen har han alltid pent sparket unna underlaget sånn at han ligger rett på plasten. Men når jeg tenker meg om så har han ett sted til hvor han ligger mykt – i senga til Bettina…..
Så var det Lennox – hele husets morroklump!!! Han har endelig forstått at Felix nytter det ikke å prøve å rangere seg over. Iløpet av sommer/høst har det blitt noen oppgjør dem i mellom og Felix vet å sette ham på plass. Det er ikke alltid så godt å vite hvem som gir hvilke signaler, men det ser ut til at vi er blitt flinkere til å tolke dem og ikke minst Lennox. Han vet presis hva han «får lov» til av Felix, så nå fungerer det helt fint 😉
Jeg er så glad for at «guttene mine» er som de er og blir helt varm om hjertet når vi får positive tilbakemeldinger på dem. På nyttårsaften var vi en tur fra Odddane Sand og til Mølen. På tilbaketuren hørte vi plutselig inne i et smug: BRIARD!!!! Da møtte vi for første gang briarden Lotte og hennes famile. Jeg visste om henne via andre hundebekjentskaper, men hadde aldri møtt henne eller eierene som bor i Porsgrunn. Eierne ble så betatt av Felix og Lennox, så vi ble jo stående å snakke Briard en halvtimes tid. Lotte er en stor, godt voksen og fin, fawn briard som visste å sette «gutta boys» på plass – hadde de hatt bedre tid sammen så tror jeg de hadde blitt gode lekekamerater.
Videre traff vi to yngre par som ble helt i ekstase når de så «guttene» og satte seg ned å koste med dem begge. Lennox sjarmerte jo selvfølgelig med å sette seg i fanget til den ene og hun var «solgt». Det viste seg at moren til de to jentene tidligere hadde hatt tre briarder, men alle var uheldigvis av den skeptiske sorten. Det å treffe to så sosiale briarder var for dem veldig så hyggelig – og jeg ble jo selvfølgelig stolt….
I år har jeg tenkt å stille Lennox noen ganger på de «større» utstillingene. Det hadde jo vært gøy å få noen CACIB’er på guttungen og muligens ett fra Danmark. Første utstillingen blir i Bø, så skal vi selvfølgelig på Briardspesialen så får vi se deretter…. Helgen vi skal til Bø får vi besøk av Lennox sine halvsøsken Gerda og Bonuz med Susanna og Ulrika – det skal blir hyggelig og det skal ikke minst bli morro å se hvordan de gjør det i ringen 🙂
Felix sin datter Bitten kommer også, så får vi håpe at det går bedre nå enn tidliger for henne i ringen. Vidar har vært kjempeflink med henne og sammen har de tatt appellmerket med glans – GRATTIS!! Vi hadde besøk av dem forrige uke og etter litt ringtrening, så fikk Bitten leker med Felix og Lennox. Da skal jeg si hun var «bøs» og hadde full kontroll på sin far og «onkel».
Apropos Felix sine barn så fikk jeg en hyggelig mail fra Caroline som har Winnie. Hun kunne ikke få fullrost sin lille fawn prinsesse noe som er svært hyggelig! De skal i løpet av året trene lydighet og bruks, og blir å se i ringen igjen etter hvert. Winnie har som sin far dobble sporer på alle fine benene, og var så uheldig å skade to av dem i vinter sånn at hun måtte operere dem. Derfor måtte de ta det rolig en stund, men vil være i full aktivitet på nyåret etter som jeg forsto – LYKKE TIL!!
Dere få ha det så bra så lenge, så får vi se om det tar litt mindre tid til neste blogginnlegg 😉