På sporet igjen….

I dag var vi i Solum og gikk spor sammen med Karen og Nora. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å prøve noen pinner i sporet for å se hva Lennox gjorde i forhold til dem,og merke godt!!! Men alt kan endres….

Bilde

Frsbee-gutten

For noe dager siden hadde jeg besøk av Irene som hadde vært på sporkurs med Geir Larsen og han mente at en ikke skulle merke, ikke se så mye på hunden men konsentrere seg om å kjenne på draget i lina. Så når jeg begynte å gå ut sporet tenkte jeg at det vil jeg forsøke!!!! Jeg merket starten og et par vinkler og pinnene (tre pinner som plutselig ble to….), gikk over en sti, la inn et «problem» ved å gå langs stien og endegjenstand.

Bilde

Zola – Irene sin schappendoes, som er helt i min smak!!!

Igjen gikk vi det fersk, for jeg så at det kom en voldsom byge innover (som vi har hatt maaange av i det senere). Lennox er på sporet med en gang, som han har fått som vane og som jeg er veldig imponert over. Han tok et par vinkler uten problemer og nå kom lengre strekninger som jeg konsentrerte meg om å kjenne i lina – jaggu er det morro når en faktisk kjenner at nå må en avvente – nå er han på spor – HERLIG!!!!

Så var det pinnene, som Lennox til min glede markerte tydelig med å snu seg mot meg. Jeg vil nok prøve å få ham til å plukke dem opp etter hvert, men hvert fremskritt er en glede. Siden jeg bare hadde fått lagt ut 2 med merke ble jeg enda mer fornøyd når «guttungen» plutselig snur seg mot meg og jammen meg lå ikke den 3. pinnen foran ham (som jeg selvsagt hadde mistet i sporet) – flinkeste gutten det!!!

Så var det «problemet» som var lagt langs stien, som Lennox løste fint som bare det. Han gikk mine få skritt inn i terrenget og tilbake til stien og fulgte sporet med snuten nedi hele veien – jøsses som jeg blir fornøyd!!!!

Etter det flotte sporet skulle vi ta feltsøk i korridor – etter en opptur trenger en en nedtur!!! Feltet var ikke noe å skryte av og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men han virket rett og slett trøtt. Mulig han ikke hadde helt dagen, for når vi kom hjem sovnet han som en stein og snorket i vei…..

Bilde

Min herlige Lennox

Senere på dagen dro vi ut på klubben og trente hopp, apportering og gå foran i line som er fokuset om dagen. Alle momentene ble det terping på og det ble ganske så bra.

Denne uken var jeg igjen så heldig å få ukens Blinkskudd i lokalavisen TA og vant dermed 1000.- i gavesjekk hos en fotoforetning i byen – JIPPI!!!! Ikke nok med det, men en går videre i konkurransen og kan vinne en båt til 30.000.-. Det hadde kommet godt med for å spe på økonomien, så nå krysser jeg armer og ben for at lykken kan stå en bi i år.

Bilde

Bettina og Brage – ukas Blinkskudd i TA!!!

Gode og hyggelige nyheter…

Vi får begynne med det gode: vi er igang igjen – Lennox og jeg i sporet!!! For noen uker siden var Christa så grei at hun gav oss ny giv med å legge ut noen spor for oss og gå dem med oss. For meg var det gull verdt, siden jeg tidligere i år har hengt etter Lennox og egentlig ikke hatt kontroll på noe…. Nå fikk jeg konsentrere meg om å lese Lennox og holde ham igjen. Det gav fort resultater!!! Lennox roet seg i sporet og hadde nesen mye mer i sporet enn væring etter kjappe løsninger….

I går var vi i Melumskogene pg gikk to spor, begge med mange vinkler for at Lennox skulle holde interessen oppe. Begge sporene gikk kjempebra i mine øyne og litt velmenende kritikk fra Christa etter det første sporet, gav mening og inspirasjon. Det førte til at neste spor gikk enda bedre, men da oppdaget jeg en ny «feilkilde» – de «hersens» sløyfene som skulle plukkes med avbrøyt Lennox i sporet flere ganger…. Heretter henges de opp på en lettere måte og i værste fall går jeg heller tilbake og henter dem.

Nå er det vel noen som lurer på det med pinnene og da må jeg bare si at det ikke har vært fokuset nå, det har kun vært at Lennox skal være mer nøye i sporet og at vi skal få det til å fungere best mulig sammen. Men sluttgjenstand har vi og det blir mye lek med denne og tilslutt i bytte med kong.

De flotte sporene i går gav mersmak, så etter jobb i dag pakket jeg sammen nye sløyfer, sporsele og -line og tok med Lennox til Valebøveien hvor jeg vet om et flott sporterreng. Her gikk jeg etter stykke innover og la et spor i retning av bilen som ikke skulle være altfor langt. Med min stedsans, så ble det ganske langt – uten at jeg kan si det nøyaktig så tror jeg det ble rundt en km!!! Nåja – Lennox syntes det å gå spor er kjempegøy så den utfordringen kunne han få. Sluttgjenstanden ble lagt med et tau festet til et tre litt tilbake i sporet, jeg ville «trigge» ham enda mer på sluttgjenstanden med å få bevegelse i denne når han fant den.

Jeg hentet Lennox og han fikk gå av seg den verste «stimen» før vi kom til sporbegynnelsen. Lennox setter seg fint og jeg får mulighet til å ta på ham sporselen, av med leiebåndet og på med sporlina – SPOR! Han går behersket ut og ligger flatt med nesa i sporet!!!! Han har et godt drag i lina og jeg kjenner såååå godt når han virkelig er i sporet. Jeg tørr påstå at han hadde nesa i sporet 90% av tiden og de gangene han været var i vinkeler (som han ofte må sjekke ut), ved kryssing av en sti og en gang som han var ute av sporkjernen – tror dere jeg er stolt av «gutteplutten» min eller????

De hyggelige nyhetene er at forhåpentligvis så kommer den «finske familien» på besøk i juli. Det vil si Lennox sin søster Maya, Janna, Markus og Normann – det er i vært fall den forløpige planene og vi gleder oss!!! I tillegg skal vi til mormor i slutten av juli og går det som vi håper, så er Lennox og Svea sine valper kommet….

Spesial med noe attåt….

Ja, så var årets spesial gjennomført…..

Resultatet ble vel som forventet 3 BHK, uten at vi gråter over det!!! Men selve utstillingen kunne en vel felle en tåre over – kun 13 briarder i alle klasser!!! Sørgelig oppsluttning og etter som jeg skjønner (anti-FB som jeg er) så har det vært mange reaksjoner i forkant av utstillingen, som jeg håper at briardklubben tar på alvor. Jeg kommer ikke til å kommentere det noe videre her i bloggen, men jeg kommer nok til å sende en liten anmodning til briardklubben, for dette er ikke rasen vår verdig…..

Lennox sin kritikk: «Exellent type, sort. Utmerket hode, korrekt bitt og uttrykk. Utmerket front, hals, benstamme og poter. Velkroppet og velvinklet. Utmerkede bevegelser.»

Og ellers var det en flott dag på Nordsjø Ferieland, en vakker plass som jeg enda ikke hadde vært på selv om jeg bare bor 40 min unna. Fin ring var det og muligheter for en avkjølende dukkert for «gutten» min etter endt utstilling. I tillegg traff vi mange hyggelig mennesker: Siri selvfølgelig som jeg sikkert pratet litt i svime mellom teltoppsett og hundebørsting, Lotte (en briardfrøken vi traff nyttårsaften) med familie fra Porsgrunn, to herlige par som falt helt for min Lennox og enda flere…..

Det som var attåt var noe helt spesielt og flott: besøk av Ingela og Svea – NUCH Berger la Motte`s Chianti (og lille, herlige Kaisa). Det var den store premien for Lennox den dagen – DAMEBESØK!!! Han levde opp til navnet sitt Just a Gigolo og sjarmerte damen med en gang. De fant fort kjemien og etter et par «prøverunder» så var parringen fullbyrdet!!! De var så flinke begge to og det var en stolt oppdretter og eier fikk bivåne det hele.

Ingela og jeg hadde tenkt å ta flotte nye oppstillingsbilder og parringsbilder, men det druknet bort i noen glass øl og vin og en hel masse briardprat – sorry!! Men jeg fikk et et bilde av Ingela som er tatt på Ranseter i fjor, hvor Svea ble BIM.

Svea var en flott jente, og snill og god. Jeg tror Lennox og hun kan utfylle hverandre god eksteriørt og i sinn var de ikke ulike. Marie sine ord om henne: » hun har et livlig temerament og en bra kamp. Vennlig og sjarmerer alle i sin nærhet. En fantastisk kvalitet på pelsen, svartfødt meg grå innslag. Hun er godkjent i apellspor og har også konkurrert i lydighet.»

Det ble en parring i fm også før de dro – på Svea sin 5 årsdag, så nå krysser vi ben og armer for at dette blir vellykket og at det blir en hel haug med svarte (muligens fawn), kraftige briardvalper hos Ingela i juli!!! Jeg vet at det er allerede er mange som er interresert i dette kullet, så dette blir spennende.

Som sagt var også Kaisa med, Ingela sin lille, sorte perle! For en herlig liten frøken. Hun kommer til å bli noe helt spesielt og er ikke ulik sin bror i temperament – morsom, glad og snill!!!

Image

11.mai – snart vår…..

I dag har «guttene» mine fått et velduftende bad – noe det var behov for!!! Siden Lennox er meldt på til Briardspesialen i pinsen må pelsen hans får litt ekstra oppmerksomhet. Han har en fin pels den grå-sorte gutten min, som slett ikke har fått en grå og trist farge som jeg en stund fryktet. Den er faktisk ganske lekker koks-sort, passe tykk, lang og med en fin fall – vakker er han!!!

Lennox og jeg har trent en del lydighet i det senere og han er ganske så flink. Hadde treningsintensiteten vært høyere så hadde han helt klart vært klar for ringen, selv om jeg ikke er det….. Målet er selvfølgelig å få «nervene» sånn nogenlunde under kontroll og klare å starte, men når det blir er høyst usikkert.

På siste treningen trente vi spesifikt på å få fart over hinderet og med hjelp av en kong så gikk det ganske så bra. Jeg har ikke vært flink til å dele opp øvelsene, men det er helt klart en fordel og vi må være bedre på det videre. Kongen fikk fart på «guttungen» som var ivrigere i øvelsen enn noen gang.

Lineføringen er en øvelse som Lennox gjør bra og hva er vel vakrere enn en halesvinsende, oppmerksom «hårdott» i ringen!!!

Felix får også trent noe, eller det vil si – han trener seg selv. Jeg setter han fremfor hoppet og han hopper frem og tilbake, frem og tilbake, frem og tilbake – som bare han kan. Han er ikke så nøye på kommandoer og sånn, kan han øvelsen så kan han den og trenger ingen andre. Typisk den selvstendige Felix’en…..

Morsomt det med guttene mine, som jeg har sagt før som er så forskjellige. Samvittigheten min sier meg av og til at jeg burde vært flinkere til å trene dem begge to, men jeg har desverre ikke kapasitet. Ikke det at de ikke blir tilfredstilt fysisk, for vi er på skogsturer flere ganger i uken og hjernetrim får de stadig. Men når en aner hva som bor i dem begge, så skulle en så gjerne fått vist det frem. Nåja – nå må de ta til takke med meg og hva jeg kan tilby 😉

På grunn av omstendigheter, så er det heller ikke blitt så mye fotografering i det siste men noen bilder legger jeg ved (har også lagt til noen bilder under Eiketun):

~ Hvitveis ~

Sporing…

Jo da – Lennox og jeg har prøvd å være litt aktive igjen og har trent lydighet/brukslydighet og til og med gått spor et par søndager!!! Forrige søndag la jeg et kort spor med 2 pinner og sluttgjenstand for å se om «guttungen» husket hva dette var – som om han har like dårlig hukommelse som sin mor??? Dette hadde han ikke glemt og skulle fått et mye lengre spor, men det fikk meg til å tenke over hvordan vi skulle gjør det neste gang. Dvs at jeg måtte ligge mye mer på lina slik at han ikke fikk gå ut i «fullt øs» og litt mer konsentrasjon rundt belønningen ved pinnefunn.

I dag møtte vi på Solum og jeg la et forholdsvis langt spor med 4 pinner og sluttgjenstand. Etter at sporet var lagt «trigget» jeg Lennox litt på pinnene med å belønne ham ved apportering – det var jo stas! Så med lommene fylt med pølse (en winer kjøpt på bensinstasjon til 27.-kr!!!!), biteskinn til belønning ved funn av sluttgjenstand, hansker, sporline og ikke minst hund var vi klare. Lennox la i vei med meg som en sandsekk etter seg og tempoet ble lavere enn forrige gang, 1. pinne Lennox markerte og snudde seg til meg – JIPPI!!!, 2.pinne – der var vi ute av sporet før Lennox fikk hentet seg inn igjen og de neste markerte han som den første. Jeg var SÅ stolt av ham i dag, så dette skal han bare bli enda bedre på.

For å si noe om lydighetstreningen så er han blitt så bra på lineføringen at det er en fryd – syntes i vært fall jeg. Innsittende er for det meste rette og han «ligger» ikke så på låret mitt lengre og går konsentrert og fint selv om det er hunder i området. Tja, han er jo godt voksen nå og burde vel kunne dette kan en tenke, men vi har ikke trent på lenge så jeg er imponert over «guttungen» min.

Ellers så må jeg fortelle om en av mange turer som «guttene» og jeg har hatt den siste tiden. I går tidlig i 7 tiden kjørte vi utover til Mølen for å gå tur og fotografere fugler. Ja, det er litt av en kombinasjon fuglefotografering med to briarder på slep!!! De kikket nok litt ekstra, de «store» guttene med kamo-objektiver med størrelse med en stjernekikkert og grønne kamfulasjeklær når jeg kom med det beskjedne objektivet og to overlykklige, viltre 4-bente….. Ja, men vi koste oss og jammen meg fikk vi ikke bilder av både sandlo (en ny art for meg) og tjelden, der vi «snek» oss innpå motivet 😉

På vei hjem kom jeg over tepper med både blå- og hvitveis – da blir en overbevist om at våren er kommet selv om vi enda er i mars!!!!

Vår er det også blandt fuglene, hvor hannene gjør all verdens av krumspring for å kurtisere….

Sangsvanene fant jeg endelig i store flokker på et jorde ved Børsesjø, de er bare så aldeles vakre…..

Allerede mars….

….og først nå kommer resultatet fra Bø!!!!

Så det ble til at vi dro til Bø, og det kan vi jo være glade for i ettertid. Det var selvfølgelig veldig hyggelig å treffe Ulrika og hennes Bonuz (halvbror av Lennox), og Susanna med Gerda (Lennox sin halvsøster). Men som nevnt tidligere er Lennox blitt mindre glad i andre hannhunder med tiden, og jeg syntes ikke det er morro å ta ham med inn i en hall. Det viste seg at Lennox heller ikke likte, så det var så vidt at jeg lot være å gå inn i ringen!!!! Men i ringen derimot oppførte han seg eksemplarisk, så selv om vi ikke hadde fått en siste styling så likte dommeren hva hun så. Hadde Lennox og jeg hatt en bedre dag sammen, så tror jeg kanskje hun hadde satt opp Lennox som beste hanne. Men jeg var kjempefornøyd med resultatet og vi skulle vel kaskje være glad for at vi ikke måtte være lengre i hallen enn vi var. Takk Ulrika for at du «pushet» oss….

Dommerens ord om Lennox: «Mørkegrå hanne av exellent type, god størrelse, exellent pels i god kondisjon, exellent……., godt hode, noe smal skalle, fine mørke øyne, exellent høyde og kropp, exellent bryst/forparti, god krok på hallen, fint båret, exellent bevegelser».

Her om dagen fikk jeg en hyggelig mail fra Caroline som kunne fortelle at Felix sin datter Winnie hadde HD A/B – grattis til begge to!!! Samtidig sendte hun med noen bilder – for en vakker ung dame hun er blitt.

Caroline kunne fortelle at hun hadde kontakt med ei som hadde en av sønnene til Lennox også – Dexter (forresten et navn jeg vurderte til Lennox!!!). Morro å kunne følge noen av barnebarna og han ser jo også ut til å ha blitt en flott kar.

Ellers så holder jeg en del på med fotografering og har vunnet flere premier på noen av bildene mine. Bl.a. fikk jeg en fotosekk for dette bildet som var i fotobladet Digital Foto:

Nytt år og nye muligheter….

Det er ikke nødvendig å nevne noe om den dårlige bloggingen, det er jo ganske opplagt….

Fjoråret var veldig opp og ned når det gjelder hundeaktiviteter. I hovedsak har det med meg å gjøre som ikke har den beste fysikken og dertil blir motivasjonen mindre. Smerter i ledd og muskler gjør at tålmodigheten ikke er hva den burde være når en skal trene hund, og det merker jo en intelligent briard med en gang….

Når det er sagt, så velger jeg heller å ha kvalitetstid med hundene og det vil si turer i skog og mark, ved sjøen og aktiviteter på et «pensjonist»-nivå – søk på jordet etter kong og andre ting, søk i skogen etter gjemte figuranter…..

Felix er seg selv lik – alt i hans eget tempo og til sin tid!!! Men han begynte med noe usedvanelig barnslig ved juletider. Når vi fikk besøk (noe vi hadde alle juledagene) så er det først den obligatoriske, alt for hengivende hilsingen, for så å løpe opp trappa, bort til juletreet og hentet pepperkaker…. Tenk – den fornuftige, ordentlige Felix’en fant på «rampestreker» 🙂 Det ble altså noen pepperkaker på ham iløpet av julen, noe som ikke er bra for den sarte magen hans….. I ettertid så har han gjort noe av det samme, men når ikke juletreet var der så må en ta til takke med kakefatet!!!! Nå står det ikke kakefat fremme…

Noe annet han også har begynt med på sine «gamle» dager er å ligge på et underlag, men han skulle jo selvfølgelig vente til jeg hadde kjøpt det off-white teppet til å ha under salongbordet!!! Han har aldri villet ha noe mykt under seg, selv i buret i bilen har han alltid pent sparket unna underlaget sånn at han ligger rett på plasten. Men når jeg tenker meg om så har han ett sted til hvor han ligger mykt – i senga til Bettina…..

Så var det Lennox – hele husets morroklump!!! Han har endelig forstått at Felix nytter det ikke å prøve å rangere seg over. Iløpet av sommer/høst har det blitt noen oppgjør dem i mellom og Felix vet å sette ham på plass. Det er ikke alltid så godt å vite hvem som gir hvilke signaler, men det ser ut til at vi er blitt flinkere til å tolke dem og ikke minst Lennox. Han vet presis hva han «får lov» til av Felix, så nå fungerer det helt fint 😉

Jeg er så glad for at «guttene mine» er som de er og blir helt varm om hjertet når vi får positive tilbakemeldinger på dem. På nyttårsaften var vi en tur fra Odddane Sand og til Mølen. På tilbaketuren hørte vi plutselig inne i et smug: BRIARD!!!! Da møtte vi for første gang briarden Lotte og hennes famile. Jeg visste om henne via andre hundebekjentskaper, men hadde aldri møtt henne eller eierene som bor i Porsgrunn. Eierne ble så betatt av Felix og Lennox, så vi ble jo stående å snakke Briard en halvtimes tid. Lotte er en stor, godt voksen og fin, fawn briard som visste å sette «gutta boys» på plass – hadde de hatt bedre tid sammen så tror jeg de hadde blitt gode lekekamerater.

Videre traff vi to yngre par som ble helt i ekstase når de så «guttene» og satte seg ned å koste med dem begge. Lennox sjarmerte jo selvfølgelig med å sette seg i fanget til den ene og hun var «solgt». Det viste seg at moren til de to jentene tidligere hadde hatt tre briarder, men alle var uheldigvis av den skeptiske sorten. Det å treffe to så sosiale briarder var for dem veldig så hyggelig – og jeg ble jo selvfølgelig stolt….

I år har jeg tenkt å stille Lennox noen ganger på de «større» utstillingene. Det hadde jo vært gøy å få noen CACIB’er på guttungen og muligens ett fra Danmark. Første utstillingen blir i Bø, så skal vi selvfølgelig på Briardspesialen så får vi se deretter…. Helgen vi skal til Bø får vi besøk av Lennox sine halvsøsken Gerda og Bonuz med Susanna og Ulrika – det skal blir hyggelig og det skal ikke minst bli morro å se hvordan de gjør det i ringen 🙂

Felix sin datter Bitten kommer også, så får vi håpe at det går bedre nå enn tidliger for henne i ringen. Vidar har vært kjempeflink med henne og sammen har de tatt appellmerket med glans – GRATTIS!! Vi hadde besøk av dem forrige uke og etter litt ringtrening, så fikk Bitten leker med Felix og Lennox. Da skal jeg si hun var «bøs» og hadde full kontroll på sin far og «onkel».

Apropos Felix sine barn så fikk jeg en hyggelig mail fra Caroline som har Winnie. Hun  kunne ikke få fullrost sin lille fawn prinsesse noe som er svært hyggelig! De skal i løpet av året trene lydighet og bruks, og blir å se i ringen igjen etter hvert. Winnie har som sin far dobble sporer på alle fine benene, og var så uheldig å skade to av dem i vinter sånn at hun måtte operere dem. Derfor måtte de ta det rolig en stund, men vil være i full aktivitet på nyåret etter som jeg forsto – LYKKE TIL!!

~ Winnie - Don Fido's Finding Neverland ~

~ Winnie - Don Fido's Finding Neverland ~

Dere få ha det så bra så lenge, så får vi se om det tar litt mindre tid til neste blogginnlegg 😉

Nytt om Felix-barn…

Jeg begynner med et bilde fra en av våre utallige turer i sommer – en tur til Mølen på en vindfull dag…

Som sagt så har vi vært på en hel del turer i sommer – ved sjøen, i fjellet, på bærturer og fisketurer. Guttene storkoser seg og har badet, spist bær og en og annen skolebolle!! En herlig sommerferie som vi alle har hatt godt av….

Tidligere i sommer hadde vi besøk av Bitten, Lotta og Felix sin datter. Hun er så heldig at hun har flyttet til Portør – den vakre porten mot Sørlandet – og bor hos Vidar som gjør alt for den lille jenta som fyllte 3 år i går. GRATULERER!!!!!!!! Bitten og resten av B-kullet.

Jeg fikk ikke tatt noen gode bilder av Bitten når hun var her, men har fått noen på mail av Vidar. Bitten og Felix fant tonen med en gang og det er lenge siden jeg har sett Felix så leken…

Bitten har vært å fartet på fjellet i sommer og trener seg nok opp til å stille i ringen igjen. Vi kommer nok til å besøke henne i løpet av høsten og kanskje vi treffes her også…

Her om dagen fikk jeg en hyggelig mail av Caroline som eier Winnie, Ratata og Felix sin datter. En fawn farget jente som allerede har gjort det bra i ringen med flere BIR og BIS plasseringer.

Caroline forteller at de trener både lydighet og spor, og at begge deler går strålende. Hun sier om Winnie; » Vi vill bara berätta hur nöjda vi är med henne. Hon är sån glad och trevlig tjej». Hyggelig å høre og nå krysser vi fingrene for resultatene på Best i Vest – LYKKE TIL!!!

I tillegg har Trazzel, Ratata og Felix sin datter flyttet til Maria og Dizze for å sosialiseres i byen. Her høres det ut til at hun har det som «plommen i egget» og får være med på mange aktiviteter. Maria skriver at hun sover med tungen ute og Kim sier at hun alltid vifter med halen – Felix sine kjennetegn….

Jeg har fått låne bilder av Maria og her ser en henne i skogen på tur med Dizze & co.

Det er så hyggelig å høre fra noen av valpeeierene og at det går bra med dem. Takk for det….

BIR i Ransater…..

BIR i Ransater med CACIB, det må sies å være en vellykket Sverigetur!

…. som det var nære ved at vi ikke hadde tatt. Det var på forhånd meldt regn og er det noe jeg ikke har lyst til å oppleve så er det å stå rett opp og ned i regnvær å vente på å entre ringen med en gjennomvåt hund. Nå ble det tvert om, sol fra skyfri himmel, 29 grader og i det varmeste laget men det var verdt turen.

Dommeren for dagen var Thord Bystrøm og han hadde følgende kritikk av Lennox’en:

«Maskulin hanne, middelstor, mørke øyne, bra uttrykk, velsatte ører, bra hals. Velkroppet med bra proporsjoner, bra kors, markant forbryst, gode vinkler, bra benstamme. I bra pelskondisjon. Beveger seg noe trangt bak. Velvist.»

Vi reiste til Ingela & co fredag kveld og hadde det koselig med kreps, god drikke og kos med to herlige valper!!! Selvfølgelig var det hannen jeg falt for; stort fint hode og et herlig gemytt – jeg kunne tatt den med hjem.

Lørdag dro Ingela, Lennox og jeg til Ransater hvor vi traff Susanne med Myra – Lennox sin søster og 17 andre briarder (i følge katalogen). Jeg vet at Lennox er vakker og at han tifredstiller alle krav i standarden, men jeg blir likevel like overrasket og glad når det går så bra som nå – 1BHK!!!! Når vi i tillegg fikk BIR’et så var det jo ekstra stort – hva skal det bli til med «lillegutt»???    TAKK Ingela for denne herlige gutten…

Nei, som dere alle vet så blir nok jeg aldri «bitt av utstillingsbasillen», men det er klart det er ekstra gøy når det går så bra som her. Vi «dukker» nok opp på en og annen NKK-utstilling og så får vi se om vi ikke stiller i Danmark etter hvert…

I finaleringen ble vi ikke plassert og det er det ikke noe å si på når en så hvor «proffe» en del handlere var. I tillegg så begynte jeg å føle meg ganske dårlig og var nok ikke den handleren med størst iver.

Vel hjemme hos Ingela hadde Hilding og Jahn-Erik ordnet med deilig grillmat, som jeg desverre ikke fikk glede av å smake på. Hodeverk og kvalme satt en stopper for meg, og jeg var mer eller mindre bevistløs hele hjemturen og frem til formiddagen i dag…. Men takk Ingela og Hilding for gjestfriheten!

Sommerferie…

…det vil si, vi er ferdig med den første delen av sommerferien og har bl.a vært en uke i Danmark. Guttene har selvfølgelig vært med og makan til greie gutter skal en lete lenge etter….

De var gjerne hjemme på hytta om dagen mens vi hadde deilige, late dager på stranden. Til gjengjeld ble det lengre sykleturer på morgenen og lange deilige turer langs stranden på kvelden.

Vi møtte mange som ble helt betatt av guttene og spesielt Lennox fikk stor oppmerksomhet. Han er jo en Gigoolo og «egler» seg inn på damene som bare forelsker seg i ham: «Oh, va yndig»….

Guttene syntes det er hyggelig med oppmersomhet, men aller best var det nok å bade. Løpe etter pinner som blir kastet ut, Felix henter, Lennox stjeler og avleverer.

Felix i avventene positur! Han er aldri så oppmerksom og rask som når ting skal kastes – han er raskest ute, men så kommer Lennox og tar objektet. Som regel får han det av Felix og kommer tilbake og avleverer det – det er det ikke alltid Felix ville gjort…

Det er godt at de som regel er gode venner, selv om vi har hatt noen utfordringer tidlig i sommer. Lenox har prøvd å være veldig «høy og mørk», mens Felix har fortalt med tydlig kroppspråk at «nei du, du er minst».

Det har vært et par skikkelige oppgjør, men nå ser det ut til å ha roet seg ned og vi er blitt flinkere til å være dem i forkjøpet. Så da får vi håpe det blir lenge til neste gang….

Det blir vått, vått, vått med disse pelsdyrene, men jeg ville ikke byttet med noen annen rase.

Vi har også trent noe, da også på momenter som Lennox ikke kan…!!!

Han har hatt helt «vegring» for å gå stigen, til og med den lille. Jeg og flere med meg  har lokket og lurt, men nei – stigen er en uforutsigbar, skummel ting. Men tenk, for et par uker siden så gikk Lennox vha Gunvor (og meg) over – JIPPI!!! Det var ikke bare meg som ble lettet og glad, Lennox strålte av selvtillitt og gikk frem og tilbake som om dette var jo den enkeleste ting av verden. Merklig det der når våre fir-bente får det for seg at nei – dette vil jeg ikke…. Desto hyggeligerer er det nå de faktisk får det til og en ser stoltheten lyser av dem for at de faktisk fikk det til.

Ellers så er det enda fotografering som opptar mye av tiden – et lite utvalg: