Nytt om Felix-barn…

Jeg begynner med et bilde fra en av våre utallige turer i sommer – en tur til Mølen på en vindfull dag…

Som sagt så har vi vært på en hel del turer i sommer – ved sjøen, i fjellet, på bærturer og fisketurer. Guttene storkoser seg og har badet, spist bær og en og annen skolebolle!! En herlig sommerferie som vi alle har hatt godt av….

Tidligere i sommer hadde vi besøk av Bitten, Lotta og Felix sin datter. Hun er så heldig at hun har flyttet til Portør – den vakre porten mot Sørlandet – og bor hos Vidar som gjør alt for den lille jenta som fyllte 3 år i går. GRATULERER!!!!!!!! Bitten og resten av B-kullet.

Jeg fikk ikke tatt noen gode bilder av Bitten når hun var her, men har fått noen på mail av Vidar. Bitten og Felix fant tonen med en gang og det er lenge siden jeg har sett Felix så leken…

Bitten har vært å fartet på fjellet i sommer og trener seg nok opp til å stille i ringen igjen. Vi kommer nok til å besøke henne i løpet av høsten og kanskje vi treffes her også…

Her om dagen fikk jeg en hyggelig mail av Caroline som eier Winnie, Ratata og Felix sin datter. En fawn farget jente som allerede har gjort det bra i ringen med flere BIR og BIS plasseringer.

Caroline forteller at de trener både lydighet og spor, og at begge deler går strålende. Hun sier om Winnie; “ Vi vill bara berätta hur nöjda vi är med henne. Hon är sån glad och trevlig tjej”. Hyggelig å høre og nå krysser vi fingrene for resultatene på Best i Vest – LYKKE TIL!!!

I tillegg har Trazzel, Ratata og Felix sin datter flyttet til Maria og Dizze for å sosialiseres i byen. Her høres det ut til at hun har det som “plommen i egget” og får være med på mange aktiviteter. Maria skriver at hun sover med tungen ute og Kim sier at hun alltid vifter med halen – Felix sine kjennetegn….

Jeg har fått låne bilder av Maria og her ser en henne i skogen på tur med Dizze & co.

Det er så hyggelig å høre fra noen av valpeeierene og at det går bra med dem. Takk for det….

BIR i Ransater…..

BIR i Ransater med CACIB, det må sies å være en vellykket Sverigetur!

…. som det var nære ved at vi ikke hadde tatt. Det var på forhånd meldt regn og er det noe jeg ikke har lyst til å oppleve så er det å stå rett opp og ned i regnvær å vente på å entre ringen med en gjennomvåt hund. Nå ble det tvert om, sol fra skyfri himmel, 29 grader og i det varmeste laget men det var verdt turen.

Dommeren for dagen var Thord Bystrøm og han hadde følgende kritikk av Lennox’en:

“Maskulin hanne, middelstor, mørke øyne, bra uttrykk, velsatte ører, bra hals. Velkroppet med bra proporsjoner, bra kors, markant forbryst, gode vinkler, bra benstamme. I bra pelskondisjon. Beveger seg noe trangt bak. Velvist.”

Vi reiste til Ingela & co fredag kveld og hadde det koselig med kreps, god drikke og kos med to herlige valper!!! Selvfølgelig var det hannen jeg falt for; stort fint hode og et herlig gemytt – jeg kunne tatt den med hjem.

Lørdag dro Ingela, Lennox og jeg til Ransater hvor vi traff Susanne med Myra – Lennox sin søster og 17 andre briarder (i følge katalogen). Jeg vet at Lennox er vakker og at han tifredstiller alle krav i standarden, men jeg blir likevel like overrasket og glad når det går så bra som nå – 1BHK!!!! Når vi i tillegg fikk BIR’et så var det jo ekstra stort – hva skal det bli til med “lillegutt”???    TAKK Ingela for denne herlige gutten…

Nei, som dere alle vet så blir nok jeg aldri “bitt av utstillingsbasillen”, men det er klart det er ekstra gøy når det går så bra som her. Vi “dukker” nok opp på en og annen NKK-utstilling og så får vi se om vi ikke stiller i Danmark etter hvert…

I finaleringen ble vi ikke plassert og det er det ikke noe å si på når en så hvor “proffe” en del handlere var. I tillegg så begynte jeg å føle meg ganske dårlig og var nok ikke den handleren med størst iver.

Vel hjemme hos Ingela hadde Hilding og Jahn-Erik ordnet med deilig grillmat, som jeg desverre ikke fikk glede av å smake på. Hodeverk og kvalme satt en stopper for meg, og jeg var mer eller mindre bevistløs hele hjemturen og frem til formiddagen i dag…. Men takk Ingela og Hilding for gjestfriheten!

Sommerferie…

…det vil si, vi er ferdig med den første delen av sommerferien og har bl.a vært en uke i Danmark. Guttene har selvfølgelig vært med og makan til greie gutter skal en lete lenge etter….

De var gjerne hjemme på hytta om dagen mens vi hadde deilige, late dager på stranden. Til gjengjeld ble det lengre sykleturer på morgenen og lange deilige turer langs stranden på kvelden.

Vi møtte mange som ble helt betatt av guttene og spesielt Lennox fikk stor oppmerksomhet. Han er jo en Gigoolo og “egler” seg inn på damene som bare forelsker seg i ham: “Oh, va yndig”….

Guttene syntes det er hyggelig med oppmersomhet, men aller best var det nok å bade. Løpe etter pinner som blir kastet ut, Felix henter, Lennox stjeler og avleverer.

Felix i avventene positur! Han er aldri så oppmerksom og rask som når ting skal kastes – han er raskest ute, men så kommer Lennox og tar objektet. Som regel får han det av Felix og kommer tilbake og avleverer det – det er det ikke alltid Felix ville gjort…

Det er godt at de som regel er gode venner, selv om vi har hatt noen utfordringer tidlig i sommer. Lenox har prøvd å være veldig “høy og mørk”, mens Felix har fortalt med tydlig kroppspråk at “nei du, du er minst”.

Det har vært et par skikkelige oppgjør, men nå ser det ut til å ha roet seg ned og vi er blitt flinkere til å være dem i forkjøpet. Så da får vi håpe det blir lenge til neste gang….

Det blir vått, vått, vått med disse pelsdyrene, men jeg ville ikke byttet med noen annen rase.

Vi har også trent noe, da også på momenter som Lennox ikke kan…!!!

Han har hatt helt “vegring” for å gå stigen, til og med den lille. Jeg og flere med meg  har lokket og lurt, men nei – stigen er en uforutsigbar, skummel ting. Men tenk, for et par uker siden så gikk Lennox vha Gunvor (og meg) over – JIPPI!!! Det var ikke bare meg som ble lettet og glad, Lennox strålte av selvtillitt og gikk frem og tilbake som om dette var jo den enkeleste ting av verden. Merklig det der når våre fir-bente får det for seg at nei - dette vil jeg ikke…. Desto hyggeligerer er det nå de faktisk får det til og en ser stoltheten lyser av dem for at de faktisk fikk det til.

Ellers så er det enda fotografering som opptar mye av tiden – et lite utvalg:

Lennox – BIM på den norske briardspesialen…

Wow – det var over all forventning og vi er kjempefornøyde!!!!

(Takk Bjarne – jeg har hentet bilde hos deg)

Vi entret ringen uten å ha de største forventningen – jeg syntes jo fremdeles at Lennox er “lillegutten” og tror han har mye igjen når det gjelder utvikling. Men når vi sto i ringen og var den første som skulle bedømmes i champion-klassen, forsto jeg at dommeren syntes Lennox var noe spesielt. Først berømmet hun alle de fremmøtte briardene for å holde en høy kvalitet og ønsket oss alle lykke til. Når hun begynte å se på Lennox kunne en se at hun var spesielt fornøyd med hva hun så og hun smilte og sa exelent…..

Etter et antall runder i ringen – “phu” – så begynte hun plasseringene og jeg ble ble litt forvirret og lurte på hva hun holdt på med!!! Jo – hun ville ha Lennox som 1BHK!!!! Min “lille”, herlige morroklump…..

Kritikken er som følgende: ” Wonderful dog, whit lovely head, ex sub., corr. teeth and ears, in all details ex., except the tail is a bit short. The coat is of ex text., nice lovely caracter, ex movment and tail still car. correct.”

I BIR/BIM finalen måtte vi se oss “slått” av Mysti, men med tanke på hvilken vakker tispe hun er, var ikke det noe nederlag!

Jeg har enda ingen bilder å legge ved, men legger ut noen etter hvert og skriver noe mer fra dagen senere. Nå skal vi feire med god mat og drikke!!!

Vi lever….

Det er bare å beklage, men bloggen lider under liten tiltakslyst og fortellerglede….

Det har blitt stillstand hos oss når det gjelder trening, av andre grunner enn at guttene ikke er motiverte og derfor ikke allverden å skrive om. Selvfølgelig får Gutta’boys trening i hverdagen i form av feltsøk, sykkelturer og andre turer, men brukstrening er det blitt lite av – dessverre!

Felix i feltsøk på jordet….

….og  Lennox har funnet en hanske.

Vi har som vanlig vært på mange turer i området og bl.a var vi en tur i Bøkeskogen, hvor jeg aldri har vært før. Et hyggelig turområde i Larvik, hvor hvitveisen blomstret og hvor vi traff mange koselige mennesker. Det er så deilig at begge våre gutter er sosiale (i det meste laget….), og gjerne koser med alle vi møter. En eldre kar falt helt for Lennox, og haltet seg på stokk bort til ham og fikk “kos og klem”. Det var et “lykke-øyeblikk” for herren og han var så fornøyd når han humpet videre….

~ Hvitveis i Bøkeskogen ~

Et annet møte som ikke var så hyggelig var på vei fra Mølen til Helgeroa. Der tok vi igjen en kar med en elghund – en svært dominerend sådann, som sto å sparket med bakbena når vi nærmet oss dem. Felix sanser sånt og legger bare siden til og går videre, det gjør derimot ikke Lennox som slett ikke lar seg imponere av denslags oppførsel…. Føreren av denne hunden kunne ikke ha stor kunnskap om hunder, og lot den dominante hannen gå i enden av båndet mot oss, bjeffende og med sparkende bakben!!! Lennox spente seg opp og var klar til å fortelle at han var minst like stor (tror han…), men jeg tok han selvfølgelig inn i kort koppel og gikk bestemt forbi hunden og føreren som sto med et fårete smil om munnen – herregud!!!!

Felix i “fiskemodus”.

17. mai gjorde vi som vi pleier – dro på fisketur!!!! Det er blitt en tradisjon som er vanskelig å endre på, så de som liker å ta på seg finstasen og gå i tog får gjøre det – vi tar sykkelen og sykler innover på Løvenskioldsveiene. Denne gangen ble det en tur til Finnvoldsvann hvor vi rigget oss til med fiskestenger, fotoapparat og en god niste. Felix og Jahn-Erik gikk for å fiske, mens Lennox og jeg tok oss en fotorunde. Etter å ha ligget i gresset og tatt en del macrobilder gikk vi bort til vannkanten for å ta et bilde av en speiling på vannoverflaten. Jeg bøyer meg ned og får i et brøkdel av et sekund se en oppkveilet hoggorm – jeg hater dem og hylte vel så høyt at de kunne høre meg til Skien (3 mil). Lennox ble jo selvfølgelig nyssgjerrig å skulle bort å se hva jeg hadde sett – enda et hyl og han ble rimelig forfjamset og en smule redd!!! Det ble ikke noe særlig mer fotografering den dagen…

~ Husene ved Finnvoldsvann ~

På vei hjem fra Luksefjell så traff vi flere, langt koselige dyr. Både hester, kyr, sauer og geiter som hadde sluppet ut med sine små. Dette føllet syntes jeg var spesielt morsom og må ta med et av bildene av den….

Jahn-Erik har vært noe hjemme på dagtid i det senere og har tatt med seg guttene på flere gåturer til byen. Bare de får ut litt stim fra begynnelsen av turer så går de ganske greit, men best går de uten bånd…..!!! Så fra byen og hjem pleier de å gå uten bånd og det går forbausende fint selv langs de traffikerte gatene.

Nå ser vi frem imot Briardspesialen, hvor vi regner med å treffe mange Woodlook’er og selvfølgelig “mormor” Ingela og “farmor” Katarina. Det blir Lennox som skal i ringen, men jeg kunne hvis like godt meldt på Felix. Felix har så fin pels for tiden og med det bedårende hode så er han virkelig vakker!!! Men Lennox har en enda flottere benbygning og beveger seg bedre, og viser seg i tillegg finere i ringen så da blir det han……

Felix følger med på fiskesnøret…

…mens Lennox funderer på det neste “hysset” han skal finne på!

Lennox’en

Felix’en

….vi sees …..

Fotografering har tatt mye av tiden min i det siste og jeg har endelig begynt å bruke fotoapparatet manuelt. Ikke alltid med like stort hell, men det er mye mer spennende!!

Lenge siden – igjen….

Våren begynner å komme og vi benyttet finværet på lørdag til en tur ut til Mølen. Ummmmm, det var deilig å kjenne bar mark (eller rullestein) under føttene, tanglukt, sjøsprøyt og en følelse av våren som er i anmarsj…

Kameraet er som alltid med og tenk – det var Felix som var den fotogene denne dagen.

Felix haltet noe tidligere i vinter og fikk en tur til veterinæren hvor han ble undersøkt fra topp til tå – ingenting å spare på når det gjelder Felix’en. Det ble røntgen og det som var, og heldigvis var det ingenting som tydet på annet en forstrekt muskel. Det er vel kanskje ikke så underlig heller for det hender det går litt “hardt” for seg når Felix og Lennox herjer som værst…..

Lennox og jeg trener videre med brukslydigheten og jeg syntes det er så bra som det kan være. Gå foran i line er det som vi sliter mest med å finne en god innlæring på, sånn at det skal befeste seg som en øvelse hos guttungen. Men det tror jeg at vi finner ut av….

Jeg var på en forelesning om belønningsteknikker forrige onsdag og ble mer bevisstgjort på driftene ”kamp og bytte” og event sosial belønning. Lennox blir jo lett litt vel ivrig ved belønning i form av kong/ball så jeg må lære meg å balansere dette bedre. Det er mulig at foredragsholderen skal holde et lydighetskurs iløpet av våren- da vil nok vi være med.

Tommy Thøgersen som han heter, liker å jobbe med utfordringer og velger forskjellige raser å trene med – da vil han nok like å jobbe med briard og dens eier…..

For her er det jo full fart og liv kan en si – men det er jo det en liker ved rasen.

I dag var vi å gikk en lengre tur og ble stoppet av en bil – “kan vi hilse på briardene deres”? Jo, selvfølgelig….. Disse var eiere av en briard kunne de fortelle og bodde i Skien!!!! De hadde Goblinwalley TNT som nå var nedklipt fordi den hadde en vansklig pels som tovet så fælt, så de var så glade for å se langhårete og flotte briarder.

Ellers så går det mye i fotografering – et lite utvalg fra de siste dagene:

Årets første utstilling…

Ja, da har vi vært i Bø og Lennox gjorde det bra og fikk Exc med CK. Jeg var spesielt fornøyd med at Lennox oppførte seg eksemplarisk i ringen og sto for det meste som en prest….

Dommer for dagen var George Kostopoulos som gav Lennox følgende kritikk: “Maskuline, quite well bodied. Strong and balanced head, good neck. Medium forechest and angels. Harsel coat. Solid mover, topline could be a bit more level during movement.”

Det holdt til å bli 4BHK for dagen, hvor Boss vant, Diem ble nr.2 (grattis Tina) og Willy nr.3 (grattis Siri). Siri og jeg ble vel enig om at “småguttene” våre kommer sterkere tilbake….

Apropos utstillinger så hadde jeg tenkt at vi skulle dra på NKK sin utstilling i Kr.sand i mai, men nå har vi heller meldt oss på sporkurs i regi av klubben vår. Det var den eneste helgen instruktøren Geir Larsen kunne, så da må en prioritere hardt. Neste utstilling for oss blir vel derfor Briardspesialen, hvor vi håper det er mange Woodlook’er som kommer til å delta!!!!

Får ta med et par bilder av Diem og Willy også:

Diem

Willy

I tillegg fikk jeg se Bitten (Felix sin datter) som jeg ikke har sett på lenge. Hun fikk finfin kritikk, men CK’et holdt dommeren igjen og det ble ikke det etterlengtede CERT’et til “lill-jenta”….

Sverigetur….

Lørdagsmorgen pakket vi bilen med to hunder, et stk barnebarn og var på veien før 07.00 på morgenen. Vi pakket oss godt inn for ute var det faktisk -20 grader – godt var det at vi skulle kjøre bil til Nora. Langt om lenge og etter et antall stopp underveis så kom vi til kennel Don Fido’s halv tre på dagen. Der var det fullt hus, både av to- og firbente. “Farmor” Katarina og Melker, et par som så på valpene, hele familien Grandin-Cedergren, hunder, katter og selvfølgelig alle de 9 valpene…

Valpene lå og sov når vi kom, men det tok ikke lange tiden før de var i aktivitet, til Bettina sin glede. Hun satt midt i “haugen” av valpene og koooooste seg. Det gjorde vi også og det var så godt å se hvor glade, tillitsfulle, selvstendige, nysgjerrige, tøffe og vakre de var. Selvfølgelig var det hannene som utpekte seg for meg – og da spesielt de to fawnfargede. Nydelige hoder, herlige tegninger, fine farger…….

Det var litt vanskelig å få tatt noen ordentlige bilder av dem – ute var det full fart og inne ble det litt ”mye” av alt, men Jahn-Erik filmet og her ligger en snutt…..

Det var så hyggelig å komme til Kim og resten av gjengen på gården og for en plass!!!! Tusen takk for at vi fikk komme og hilse på de små. 

 

Skrytebilder…..

Felix, terapihunden….

I to dager nå har Felix vært med Jahn-Erik på jobb ved Sykehuset Telemark, hvor han leder arbeidstreningen. Her er det pasienter med psykiske lidelser av varierende grad som deltar og Felix viser seg å være en god terapaut. Jahn-Erik forteller at Felix er veldig sensitiv når det gjelder pasientenes sinnstillstand, og at han kan gå bort til pasienter som sitter med tårer rennende nedover kinn og stryke seg inntil, legge hode i fanget deres og bare sitte der helt stille……

Han er helt utrolig denne gutten og pasientene spør etter ham (og Lennox) når han ikke er med. Felix går rundt på sykehusområdet uten bånd og Jahn-Erik har ham med overalt, inn på forskjellige avdelinger, gjennom kulverten, inn til pasienter….

Problemet er at det ikke er like enkelt å ha med begge to, og Lennox har aldri vært hjemme helt alene. Lennox er en fin gutt han også men på langt nær så rolig som Felix, han er mer rolig som på svensk…. Jeg tror likevel at Jahn-Erik kommer til å ta med begge to en tid fremover, så får en se hvordan det går.

Ellers så har det vært mye foto – et lite knippe av produksjonen: